Legg hjertet ditt, sinnet, intellektet og sjelen din i selv dine minste handlinger. Det er nøkkelen til framgang.
– Svami Shivananda
Vilje er ikke å betvinge, som er en misforstått bruk av sterk vilje. Vilje er å styre, å lede, å råde over, å dirigere, å iscenesette, å harmonisere samtlige andre psykiske og kroppslige funksjoner og energier i personligheten: tenkning og forestilling, innsikter og intuisjon, følelser og impulser, så vel som de fysiske motororganene.
Handling sier mer enn ord
Inspirerende handlinger er mye mer motiverende enn bare ord. Vær forberedt på at mennesker rundt deg vil reagere på det de oppfatter i det du konkret foretar deg.
Vær i ro og åpne deg for hvordan du som regel ser på det du selv gjør.
Med hvilke øyne ser du på dette; er det dine egne øyne du ser det gjennom, eller ser du dine egne handlinger med andres øyne?
Kan du se deg selv og det du gjør både med egne og andres øyne?
Hvis du kan det; på hvilke måter tjener og begrenser det deg å se dine handlinger med ulike øyne?
Forbli i ditt sentrum og sørg for at du videreutvikler det underveis
Hold deg i sentrum av alt som skjer når selve utførelsen er kommet i bevegelse og ting skjer i prosessen fram mot måloppnåelse.
En grunnleggende øvelse her er psykosyntesens dis-/identifikasjonsøvelse for å komme i kontakt med ditt styrende sentrum av vilje og bevissthet.
Stjernedrama sammen med andre eller for deg selv er en annen slik øvelse, men mer fysisk og «leken».
Milepæler
Hvis målet ditt er tidkrevende kan det være avgjørende at du kopler av innimellom.
Hold deg løpende informert om hvor langt du egentlig er kommet.
Feir oppnåelse av delmål! Ikke undervurder makten i et ekte takkens ord til den som fortjener det. Belønn også deg selv for at prosjektet går framover. På samme måte som andre medvirkende ofte ikke trenger mer enn en enkel takk for å føle seg verdsatt, kan du også takke deg selv ved ganske enkelt å minne deg på at du gjør noe betydningsfullt.
Veien blir til mens du går
Uansett hvor godt prosessen håndteres blir veien til mens du går. Det er først underveis at du opplever alt som virkelig bidrar til måloppnåelsen; tilfredsstillelsen i det å oppnå et stort mål har ikke bare å gjøre med oppnåelsesøyeblikket, men også alle topper og daler underveis.
Forbli årvåken!
Selvtilfredshet er en snikende sykdom i prosesser som har vært godt overveid, planlagt osv. At en er fornøyd med at prosessen er godt planlagt og stoler på alle involverte vil ikke si det samme som at alt er i havn. Vent med å være helt tilfreds før hele prosessen er brakt i havn.
Vær heller stolt og trygg fordi du er mentalt forberedt på å være fleksibel i forhold til hvordan planen skal utføres. Det er svært sannsynlig at målet ikke vil bli oppnådd på forventet måte. Kontinuerlig fleksibilitet er nøkkelen til å komme helt fram.
Behov for endring vil oppstå – kriser
De som frykter endringer er ikke alltid åpne for nye måter å gjøre tingene på, og behovet for endring vil komme. Krise er et gresk ord som betyr endring; uforutsette situasjoner betyr ikke annet enn at målet krever enda mer og vil bli nådd på en litt annen måte enn forutsett. Spennende!
Forebyggende: Reflekter over hvordan du typisk agerer i svært utsatte eller skremmende situasjoner. Forsøk å se hva som gjør at du opptrer sånn da. Opplev hvordan det du nå innser kan gjøre deg bedre skikket til å endre dette til det bedre neste gang noe veldig utfordrende inntreffer.
Akutt: Når det plutselig oppstår en uforutsett kritisk situasjon der ressursene muligens ikke strekker til som planlagt, så vær oppmerksom på hvordan du møter denne krisen inni deg selv. Vær særlig oppmerksom på hvordan din egen motivasjon håndterer dette behovet for endring. «Dette blir bare håpløst» er ingen god måte å håndtere uforutsette situasjoner på. Forsøk i stedet med å utforme ethvert utsagn som en positiv melding som bidrar til å holde fokus på det som er til hjelp.
Forbered deg selv i god tid på at også uventede situasjoner må kunne håndteres etter at den konkrete utføringen av planen er i gang. Se for deg hva det vil si for deg å opptre rolig og kaldblodig når det overraskende inntrer.
Vurder f.eks. hvilke sider av deg personlig og din organisasjon som kan fungere godt som verktøy i uventede situasjoner og hvilke som kan være mindre gode, som. kaldblodighet, økonomisk sans, samarbeidsevne, kreativitet, osv. Uansett om nettopp disse egenskapene eller verktøyene vil bli aktuelle eller ikke vil det å ha gjennomgått dem på denne måten være til hjelp hvis alarmen skulle gå.
Egenskapene som du har erfaring for at du kan stole på i uventede situasjoner bør foretrekkes i slike sitasjoner til fordel for egenskaper som kan være mye dårligere egnet.
Åpne deg for følgende refleksjon: Hva krever samarbeid av deg når det røyner på? Hvilke sider ved deg selv bør du passe ekstra godt på dag, og hvilke av dine karaktertrekk og egenskaper kan du stole på mer enn andre akkurat da?