Denne teknikken består i å opptre som om man faktisk hadde den ønskede indre tilstanden. Den baserer seg på det faktum at mens viljen bare kan øve en viss direkte kontroll over emosjoner og følelser, og ofte ingen kontroll i det hele tatt, kan den agere mye mer direkte og fullstendig på fysiske holdninger og ytre handlinger.
Hvis man for eksempel er bedrøvet eller deprimert er det vanskelig, hvis ikke umulig, å være blid eller utstråle ro gjennom en direkte viljeshandling. Derimot er det mulig for oss å glatte pannen, løfte hodet, smile og utsi harmoniske, optimistiske, trygge og glade ord. Det vil si, vi er i stand til å oppføre oss ”som om” vi var blide og fortrøstningsfulle.
Å gjøre dette gir først og fremst en følelse av frihet, og bekrefter at vi ikke er slaver av våre følelser som alltid er i endring, av våre fysiologiske og psykologiske tilstander som reagerer på utallige ytre årsaker – i det ytre miljøet, andre mennesker påvirkning, eller det vanskelige og usikre i en gitt situasjon.
På den måten kan vi i stor grad opptre, og virkelig i praksis være som vi ville vært hvis vi allerede hadde hatt de egenskapene og positive mentale tilstandene som vi ønsker å tilegne oss. Men dette er ikke alt. Enda viktigere er det at bruken av denne teknikken faktisk vil endre vår emosjonelle tilstand. Litt etter litt, og noen ganger raskt, vil den emosjonelle tilstanden følge og tilpasse seg holdningen og den ytre atferden.
Tommaso Campanella pleide å imitere folks ansiktsuttrykk og gester når han ville vite hva de følte. Dette, hadde han funnet ut, var en måte å vekke tilsvarende følelser i seg selv på. Det er den 2. psykologiske loven som virker her: ”Holdninger, bevegelser og handlinger vekker gjerne tilsvarende forestillinger og tanker; og disse, igjen (i følge 3. lov) vekker eller intensiverer motsvarende emosjoner og følelser.
Den psykofysiologiske mekanismen i dette fenomenet kan forklares på følgende måte: enhver ytre handling krever at den først forestilles eller visualiseres, om ikke annet så ubevisst. Men når den siden utføres, skaper selvbeskuelsen som ledsager den en forestilling som i sin tur gir en forsterkende virkning, en positiv feedbackprosess. Man kan si at ”som om”-teknikken gjør bruk av den samme dynamiske kraften i forestillinger som suggesjon, bare i en motsatt retning. Ved suggesjon vekker forestillinger følelser og emosjoner, og deretter de tilsvarende handlingene. Når man i stedet opptrer ”som om” går man fra den ytre handlingen, som er styrt av viljens direkte handling, til forestillingen om selve handlingen, og fra forestillingen til de tilsvarende emosjonelle tilstandene.
Ofte bruker man denne teknikken spontant. Det er velkjent at plystring bidrar til å holde motet oppe på et øde sted om natten. Synging, eller det å få andre til å synge, er en velkjent spore til handling. Machiavelli og Buffon pleide begge å ikle seg gallaklær når de skulle skrive; de hadde funnet ut at stilen de hadde reflekterte holdningen og den mentale tilstanden som klærne deres skapte.
Det finnes eksempler på at denne teknikken er blitt satt ut i livet ved hjelp av rene viljeshandlinger, med vellykkede og enkelte ganger overraskende resultater. Den franske generalen Turenne er et historisk eksempel. Hans vane med å marsjere resolutt foran troppene sine i strid, ga ham ry for stort mot. (Det var slik de førte krig den gang.) Noen roste ham en gang for hans mot, og Turenne svarte: ”Selvfølgelig opptrer jeg som en modig mann, men jeg er redd hele tiden. Naturligvis gir jeg ikke etter for redselen, men sier til kroppen min: ’Skjelv, gamle skrott, men gå videre!’ Og kroppen min går.”
Fra The Act of Will, R. Assagioli