Hjelpeinstanser
Det er mange nettverk og informasjonskilder for mennesker som trenger hjelp. Foreningens medlemmer har gått sammen og samlet informasjon om hva som finnes der ute etter det vi vet. Har du ytterligere informasjon eller lenker du vil dele, så send det til oss.
ADHD
ADHD-Norge
Tlf: 67128585
www.adhdnorge.no
Angst
Angstringen
Tlf. 22 22 35 30
Modum Bad
Behandler angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, depressive lidelser, komplisert sorg og rusproblematikk
Tlf. 32 74 97 00
Arbeidsliv
Arbeidslivstelefonen
De informerer og veileder om alle typer spørsmål
• Spesielle utfordringer på arbeidsplassen
• Generelle arbeidsmiljøspørsmål
• Lover og regler om arbeidslivet.
Arbeidslivstelefonen
tlf: 815 44 544
www.arbeidslivstelefonen.no
Barn og ungdom
Mental Helse Ungdom
Tlf. 116 123
E-mail: [email protected]
www.mentalhelse.no
Morild
Når mor eller far har psykiske problemer
www.morild.org
Røde kors telefonen for barn og ungdom
Tlf: 800 33 321
Voksne for barn/bekymringstelefon
Tlf: 810 03 940
www.vbf.no
Bipolar
Bipolarforeningen
Tlf: 926 13 188
www.bipolarforeningen.no
Demens
Nasjonalforeningens demenslinje
Tlf: 815 33 032
www.nasjonalforeningen.no
Graviditet
Nanna-Marie
Tidlig hjelp til gravide og spedbarnsfamilier
Oslo tlf: 922 89 591
Hele landet tlf: 934 37 249
www.bymisjon.no
Homofili
Homofiles ungdomstelefon
Tlf: 810 00 277
www.skeivungdom.no
Incest
Incest- og seksuelt misbrukte
Landsdekkende telefon for Incest- og seksuelt misbrukte
Tlf: 800 57 000
http://www.incest80057000.no
Støttesenter mot incest
Telefontid hverdager kl. 10.00-16.00, i tillegg mandager og torsdager kl. 10.00-20.30.
Tlf: 23 31 46 50
www.sentermotincest.no
Juridisk bistand
Gatejuristen
Tlf: 23 10 38 90
Email: [email protected]
http://www.bymisjon.no/Virksomheter/Gatejuristen/
Adresse: Rådhusgata 9, 0151 Oslo. Nå også i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim og Kristiansand
Juss Buss
Gratis jushjelp i enkeltsaker
Tlf: 22 84 29 00
http://www.jussbuss.no/
Jushjelpa i Midt-Norge
Gratis juridisk rådgivning
Tlf: 73 5152 50
www.jushjelpa.no
Kreft
Kreftforeningen
Kreftlinjen
Tlf: 800 48 210
Krisetelefoner
Krisetelefon for kvinner og menn
Oslo Krisesenter har døgnåpen
Tlf. 22 48 03 80
http://www.oslokrisesenter.no/
Reform – mannstelefonen
Hjelpetelefon for menn i en vanskelig livssituasjon.
Hverdager mellom kl. 17.00 – 20.00.
Tlf: 223 40 960
Mobbing
AFAM: Anonyme Foreldre Av Mobbeofre
9-15 hverdager: tlf: 984 55 505
http://www.afam.no
Psykisk Helse
Aurora-støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Tlf: 22 20 99 83
http://www.aurora-stotteforening.no/
LPP: Landsforeningen for pårørende innen psykiatri
Tlf: 23 29 19 68
www.lpp.no
Fontenehuset
En anerkjent internasjonal klubbhusmodell designet av og for mennesker med psykiske helseproblemer.
Oslo tlf: 22 99 34 80
Oslo øst tlf: 22 08 33 90
Bergen tlf: 976 38 710
Stavanger tlf: 51 33 53 93
Hønefoss tlf: 32 12 66 19
Kongsberg tlf: 903 69 400
Tromsø tlf: 77 67 74 48
http://www.fontenehuset.no/
Link Oslo – senter for selvhjelp og frivillighet
Tlf: 22 96 15 41
www.linkoslo.no
Mental Helses hjelpetelefon
Tlf: 116 123 (hele døgnet)
www.mentalhelse.no
Kirkens SOS
Tlf: 22 40 00 40
www.kirkens-sos.no
Modum Bad
Behandler angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, depressive lidelser, komplisert sorg og rusproblematikk
Tlf: 32 74 97 00
Rus og psykisk lidelse
Tlf 62581400
www.dobbeltdiagnose.no
Rasisme og diskriminering
Antirasistisk Senter
Et uavhengig senter som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge.
Tlf: 23 13 90 00
http://www.antirasistisk-senter.no
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Tlf: 800 41 556 / 23 15 73 00
http://www.ldo.no
Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet
Rus
Al-anon
Al-Anon har som formål å hjelpe familie og venner av alkoholikere.
http://www.al-anon.no
Tlf: 51 62 94 51
Ungdom Mot Narkotika
Tlf. 23 31 00 90
http://www.umn.no/
BAR
Barn av rusmisbrukere
Tlf 23214593
www.barweb.no = chatteside
AA: Anonyme alkoholikere
Tlf: 911 77 770
www.anonymealkoholikere.no
Landsforbundet mot stoffmisbruk
Rådgivning og støttetelefon for pårørende
Tlf: 815 00 205
www.motstoff.no
Modum Bad
Behandler angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, depressive lidelser, komplisert sorg og rusproblematikk
Tlf: 32 74 97 00
NA: Anonyme Narkomane
Tlf: 90529359
Rus og psykisk lidelse
Tlf 62581400
www.dobbeltdiagnose.no
Rus telefonen
Tlf: 08588
www.rustelefonen.no
Selvmord, selvskading
LFSS: Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Tlf: 4724975
www.selvskading.org
Leve
Foreningen for etterlatte etter selvmord
Tlf: 22 50 25 70
www.leve.no
Soldater og pårørende
Kameratstøtte
For soldater i utenlandstjeneste og pårørende
Tlf: 800 48 500
www.kameratstøtte.no
Sorg
Fransiskus hjelpen
Tjenestene er åpne for alle uansett livssyn. Har i tillegg besøks-/pleie- og gatetjeneste.
Adr. Enerhauggaten 4, 0651 Oslo
Tlf. 22 70 76 80
http://www.fransiskus.no/
Modum Bad
Behandler angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, depressive lidelser, komplisert sorg og rusproblematikk
Tlf: 32 74 97 00
Spilleavhengighet
Hjelpelinjen for spilleavhengige
Tlf. 800 800 40 (åpen fra 09 til 21)
http://www.hjelpelinjen.no
Spiseforstyrrelser
Interessegruppen for spiseforstyrrelser
Tlf: 22 42 22 22
www.iks.no
Modum Bad
Behandler angst, spiseforstyrrelser, traumer, eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, depressive lidelser, komplisert sorg og rusproblematikk
Tlf: 32 74 97 00
Tvangsekteskap
Røde kors
Informasjonstelefon om tvangsekteskap
Tlf: 815 55 201
tvangsekteskap.no
Har du gode faglige lenker, så send dem til oss.
Flere lenker finner du på den åpne Lenke-siden.
Coach / Org.konsulent / Mentor
Mange online ressurser for deg som arbeider med grupper og organisasjoner i psykosyntese, Mike the Mentor
Fokusering, hverdagssortering for de fleste. Enkel metode utviklet av universitetsforskere som undersøkte hva som kjennetegner effektit arbeid med mennesker.
Utdanninger
Psykosyntes coach-trening i London, Institute of Psychosynthesis
Psykosyntese coach-trening i Massachusets, Didi Firman
HumaNova, Oslo
Temaartikler
Empowerment of the Will Through Life Coaching, Martha Crampton
The Seven Psychosynthesis Types Applied to Management Style, John W. Cullen
Terapi
Ingenting er for stort eller for lite, Lars Lindbom, svensk psykoterapeut, om innhold og betydning av terapeutisk samtale.
Hva som gjør terapi terapeutisk, George Kunz (eksistensialist)
A Transpersonal Orientation: Psychosynthesis in the Counselor’s Office, Didi Firman, Psychology Today
Kulturelt / historisk
Karen Horneys feminine psykologi og lære om nevrotiske forhold
Heltinnen med tusen ansikter, om kvinneskikkelser i folkeeventyr verden over
Islamske verdier og etikk i forebygging og behandling av psykiske forstyrrelser
Universelle elementer i psykoterapi, om en modell for endelige, del- og umiddelbare mål i terapi, som tar hensyn til kulturelle og individuelle variasjoner.
Samtaleterapi i “Ville” Vesten
Et glimt av klassisk indisk psykologi: Astavakra
Rutiner
Gode rutiner vil kunne hjelpe deg senere når praksisen vokser, vi vil tipse om at du fra dag 1 lager et system for:
- Klientlister (oversikt over alle timer de har hatt) da mange vil etterspørre dette etter en tid og du vil måtte bekrefte til studenter som trenger det i sitt utdanningsforløp.
- Faglig utvikling: En egen perm for egne kurs og videreutvikling, diplom, kvitteringer for egenterapi etc. Dette er nyttig hvis du skal søke om sertifisering eller annet behov for å dokumentere din egenutviklingFaglig utvikling vet vi er et ”must” for utøvere i vår bransje.
Det finnes mange tilbud der ute og vi vil gjerne oppfordre alle som har et ønske om å holde et kurs eller et foredrag, om å sende foreningen en invitasjon, så vil vi videreformidle til våre medlemmer via våre web sider. Dette er utviklende for oss selv og gir oss flere ben å stå på i vår praksis.
Foreningen anbefaler alle aktive yrkesutøvere i psykosyntese å gå i veiledning. Ønsker noen å starte en veiledningsgruppe for kollegaer kan vi også videreformidle dette.
Syk som selvstendig næringsdrivende
Hva kan du få?
- Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser har du rett til sykepenger fra 17. sykedag.
- For deg som selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 65 prosent av sykepengegrunnlaget.
- Du kan forsikre deg hos NAV med ENK for å få sykepenger En sykeforsikring gjennom Nav koster en selvstendig næringsdrivende 2,8 prosent av den inntekten man oppgir. Da får den forsikrede full sykelønn (maksimalt 6 G) etter 16 dagers sykemelding. Vil man ha full lønn fra dag èn koster ordningen 10,2 prosent. Mange oppgir at de kjenner til disse ordningene, men velger dem vekk fordi de er for dyre.
- Denne ordningen kan imidlertid ikke forsikre næringsdrivende mot arbeidsledighet, og de får heller ikke dekket fravær ved barns sykdom.
Les mer hos: NAV
Det finnes mange måter og forberede seg til pensjon:
- Pensjonssparing i banken din
- Aksje og annen sparing
- OTP – Obligatorisk Tjeneste Pensjon
- Investering i eiendom etc.
Du må ta utgangspunkt i din egen økonomi og tidsramme
Som selvstendig næringsdrivende kan du opprette innskuddspensjon med innskuddssatser maksimert til 4 % av lønn mellom 1 G og 12 G. Det kan også tilknyttes innskuddsfritak og uførepensjon i tillegg til innskuddspensjonen.
Alle kostnader i forbindelse med en OTP er fradragsberettiget i næringsinntekt.
Denne kan fås hos ditt forsikringsselskap eller gjennom din bankforbindelse
Skattespørsmål kan bli en hodepine for mange som driver for seg selv: gjør jeg dette så riktig som mulig?
Hvor er det hjelp å få?
Nedover på denne siden får du en enkel orientering om grunnleggende forhold. Ved behov anbefales det å innhente ekspertråd. Et gratis nettsted der mange små og mellomstore får dekket sitt informasjonsbehov er Bedriftsinformasjon bedin.no. Her får du vite det viktigste om bl.a. fradrag for hjemmekontor, kostnader til utdanning, etterutdanning, kurs, og mye annet.
Personer som driver omfattende virksomhet med en større omsetning og ansatte i bedriften vil ha behov av eksperthjelp og revisor. I den følgende standardinformasjonen vil vi kun ta for oss noen få sentrale punkter som er aktuelle for et enkeltpersonforetak.
Skatteetatens sider for selvangivelse
Samlet inntekt
Hvis du driver for deg selv som terapeut eller konsulent og uten betydelige driftsmidler i form av egne lokaler og andre større verdier, vil det antakelig være mest aktuelt for deg å drive virksomheten innen rammene av et enkeltpersonforetak. Når selvangivelsen skal fylles ut, skal du beregne samlet inntekt med utgangspunkt i resultatet for ditt foretak samt eventuell annen lønnsinntekt.
Hvis du driver enkeltpersonforetak og ikke har annen lønnsinntekt, blir lønnsinntekt lik overskudd i foretaket. Underskudd blir lik negativ inntekt. Negativ inntekt kan du forevise, men ikke år etter år etter år; da blir du snart kontaktet—i form av melding om skjønnslikning!
Hvis du har annen lønnsinntekt og overskudd i ditt eget foretak skal overskuddet legges til den andre lønnsinntekten slik at du får fram hele din samlede inntekt som du skal beskattes for. Hvis foretaket ditt derimot har gått med underskudd, skal dette trekkes fra evt. annen lønnsinntekt.
Regnskapet skal oppbevares i 10 år
Behold kopi av ferdig utfylt selvangivelse og oppbevar den sammen regnskapet (med alle bilag) i de 10 årene etter regnskapsårets utgang som du etter loven plikter å oppbevare regnskapet.
Regnskapsføring
Mange synes det er mest praktisk å levere bilagene til en regnskapsfører hver måned eller så—vedkommende tar jo hånd om resten! Men det koster litt. En mulighet kan være å dele regnskapsfører / revisor / regnskapssystem med andre slik f.eks. en del håndverkere gjør i fellesskap. Ta kontakt med aktuelle yrkesutøvere for å finne ut om dette kan være noe for dere!
Hvis man ikke har mye inntekter så kan man bruke forenklet næringsoppgave, der skriver man bare opp totale inntekter og totale utgifter. Grensen går på 50.000 i inntekter, så før man når over der så trenger man ikke regnskapsfører
Forskuddsskatt (4 terminer – Fakta: Forskuddskatten skal betales inn i fire terminer; 15.mars, 15.mai, 15.september og 15.november. Skatteetaten sender innbetalingskort. Tips: Hvis du vet at du får en liten baksmell; betal inn beløpet innen 30.april for å unngå å måtte betale renter på toppen av det hele.
Hvis du velger å føre regnskap selv, så finner du informasjon om det meste—bokføring, bilkostnader, tap på fordringer, avskrivningsregler osv.—på Bedins regnskapssider.
Du kan ta testen på Firmahjelpen her for å se om du har kompetanse nok til å føre ditt eget regnskap
Bokføringsregler ved kontantsalg
Hvis du tar inn ca. over 180.000 kroner i året i kontantsalg til dine klienter, plikter du å følge regler for slik bokføring.
Loven krever bl.a. at enhver betaling fra klient skal registreres i godkjent kassaapparat eller i regnskapssystem på datamaskin, som skriver ut forskriftsmessig kvittering til kunden og gir grunnlag for regnskapsrapport.
Det er dermed ikke anledning til å skrive ut kvittering på kvitteringsblokk med stempel, hvis du tjener mer enn grensen for unntak fra de nye reglene. Bokføringsbilag skal da føres via godkjent kassaparat eller regnskapssystem på datamaskin med utskrift til kunde og senere til regnskapsrapport.
Unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg gjelder dersom en driver “ambulerende eller sporadisk kontantsalg” som ikke overstiger 3 G (folketrygdens grunnbeløp) i løpet av et regnskapsår.
En tolkning av lovteksten “sporadisk kontantsalg” er når bare en del klienter betaler kontant mens øvrige betaler via bank, slik at evt. kontantsalg blir “sporadisk” og ikke forsvarer investering i kassaapparat/regnskapssystem i lokalet. Da vil du i så fall kunne fortsette med kvitteringsblokk og stempel når det gjelder denne delen av virksomheten.
Innlevering via nettet
Mange næringsdrivende leverer selvangivelse og mva-oppgave over nettet. Det skjer på altinn.no. Hvis du er mva-pliktig kan du også levere inn terminoppgaver (normalt hver andre måned) på denne måten. Se ellers egen side om mva. (moms).
Sørg først og fremst for at regnskapet samsvarer med alle foreliggende bilag—fakturakopier (ut) og kvitteringer (inn) osv.—og at lønnsinntekten som angis i selvangivelsen stemmer med resultatet i regnskapet. Når alt er i skjønneste orden—med alle fradrag: reiser, gaver til frivillige organisasjoner osv.—kan du bestemme deg for om du vil levere over nettet eller om du vil legge det hele i den forfrankerte konvolutten som var vedlagt pakken som selvangivelsen kom i og ta en god spasertur til postkassen.
Ved markedsføring av din virksomhet vær oppmerksom på hva slags regler finnes, enten du benytter brosjyrer eller websider.
"Jeg er rørt over mottakelsen...": HER HAR ETT AV VÅRE MEDLEMMER STÅTT FRAM I LOKALT MEDIA -- VELDIG GOD MARKEDSFØRING!
Det er stor forskjell på hvordan en utøver kan markedsføre seg og hva en organisasjon kan gjøre. Reglene nedenfor gjelder for utøvere (de som har som hensikt å rekruttere pasienter til egen praksis) og de er strengere enn for organisasjoner.
Hva du er pålagt å si følgende i alle sammenhenger
- Navn
- Kontaktinformasjon (adresse, telefon osv)
- Hvilken organisasjon man (eventuelt) er medlem av
I tillegg har du lov til å si følgende:
- Tittel (f.eks. registrert hvis du er registrert i utøverregisteret for alternative behandlere)
- Navn på behandlingsform(ene) og en nøktern beskrivelse av denne (men f.eks. ikke lov å si at den er effektiv)
- Hvilke typer generelle helseplager man behandler (men f.eks. ikke lov å si at man behandler bestemte sykdommer).
- Hvorvidt man har lang erfaring innen en særskilt behandlingsform
Hovedregelen er at man kun kan gi en saklig og nøktern beskrivelse av den virksomheten man driver. Det vil si å gi en beskrivelse av hvilke(n) behandlingsform(er) man utøver /hvilke terapier man tilbyr.
At markedsføringen skal være saklig innebærer at man ikke skal svekke eller undergrave tilliten til den ordinære helsetjenesten, helsepersonell eller andre alternative behandlingsformer. Man må også holde seg innenfor en beskrivelse av behandlingsformen som akseptert i bransjen som faglig korrekt.
Man har ikke lov å bruke titler som er beskyttet, eller titler som gir uriktig inntrykk av vedkommende har en slik beskyttet tittel (eks. ikke lov å markedsføre seg med at man er registrert dersom man sikter til et annet register, heller ikke lov å markedsføre seg med at man har utdannelse som tilsvarer en beskyttet tittel eks. kiropraktor eller at man er spesialist innen noe).
Man må altså ikke gi inntrykk av at man er autorisert helsepersonell, eller av at man er registrert utøver av alternativ behandling dersom dette ikke er tilfelle.
Når det gjelder hvorvidt helsepersonell i sin markedsføring av alternativ behandling kan bruke den tittelen de som helsepersonell innehar, så er det tillatt, men bør brukes forsiktig. Se ellers egen orientering om regler for de utøverne som er både helsepersonell og alternative behandlere.
Helt kort kan man imidlertid si at det er tillatt å oppføre denne tittelen som en nøktern og saklig opplysning, men ikke å benytte denne tittelen på en slik måte at den er egnet til tiltrekke seg flere pasienter (eks. at den blir brukt på en slik måte at en som helsepersonell går god for en behandlingsform).
Utdrag fra markedsføringsloven
Det er ikke lov å si at behandlingen har effekt på en bestemt sykdom. Det vil si at man ikke kan benytte påstander som gir inntrykk av at denne har effekt eller virkning på konkrete sykdommer, syndromer, lidelser eller spesifikke lidelser som astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi ol. Man kan heller ikke påstå eller antyde at behandlingen helbreder, kurerer, forebygger eller har terapeutisk effekt på slike sykdommer.
Det som er tillatt når man skal si hvilke tilstander behandlingsformen kan benyttes ved, er å gi generelle beskrivelser av helseplager. Eksempler på dette er: rygg- og nakkeplager, stive muskler, tretthet, slapphet ol. Man kan også opplyse at behandlingsformen benyttes for å forebygge eller redusere slike plager. Man kan oppgi at man har erfaring med behandling av slike generelle beskrevne plager.
Man kan ikke innta eller gjengi i sin markedsføring uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller behandlingsformen.
NB: Man kan heller ikke gjengi eller innta uttalelser fra fornøyde kunder, brukerundersøkelser, uttalelser fra helsepersonell el. (dette gjelder ENK foretak)
Bevissthet rundt markedsføring
Sjekk følgende spørsmål:
- Oppnår du nok avanse på ditt salg til å dekke de løpende faste kostnader og i tillegg gir firmaet et overskudd?
- Er ditt produkt bedre (kvalitet, pris, funksjon) enn konkurrentene?
- Har du en plan for hva du skal gjøre hvis ditt produkt blir oppfattet som ”dårligere” enn konkurrentenes?
- Hvis ditt produkter er bedre, hvorfor kjøper mange hos konkurrentene likevel?
- Vet du eksakt hvilke potensielle kunder i markedet som har behov for ditt produkt?
- Er det enkelt for kundene å finne frem til deg, kan noe forbedres?
- Har du analysert dine kunder, er det flest faste eller flest nye kunder som ikke kommer tilbake?
- Har du analysert hvem du konkurrerer mot (de fleste terapier/coaching moduler dekker et behov som kan tilfredsstilles på ulike måter)?
Hva kan gjøres med små kostnader?
Logoen bør du bruke i alle sammenhenger. Lag en enkel logo på PC og bruk den på brevark og andre dokumenter. Ved å bruke PC og fargeskriver hvis du har det, kan du utsette kostbar trykking av blanketter, konvolutter osv. til du får bedre råd. Hvis du vil trykke logoen i farger, lag et nøytralt ark som kan brukes til flere ting (brev, faktura osv.) og som passer i ditt dataprogram.
Fasaden. Dine kunder må vite hvor du er. Veien må være godt merket. Reklameplass på fasaden er i mange tilfeller helt gratis. Undersøk pris på skilt, her er variasjonene store. Bilen din kan være en utmerket gratis reklameplass, men budskapet må være kort og enkelt.
Spre gode rykter! En positiv klient som har fått god behandling og er fornøyd er en “gratis reklamekanal” og kan skape en ny klient. Er klienten negativ vil du miste fler enn den ene.
Kundeinformasjon. Løpende informasjon til de som er klienter hos deg kan være virkningsfullt. Dette bidrar til å holde på klienten og gir økt tilfredshet i forhold til den leverandør de har valgt. Nyhetsbrev, bruk epost eller web-sider på nettet, men ikke overdriv! Brede sosiale medier som Facebook og Twitter må brukes med kløkt.
Følgende lover og forskrifter bør du som utøver gjøre deg kjent med:
Forskrift om behandling av personopplysninger
Forskrift om frivillig registerordning
Lov om alternativ behandling av sykdom
Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
Journalføring er et krav hos myndighetene og forsikringsselskap for å ha momsfritak (selv om det for øyeblikket ikke gis mva-fritak for våre tjenester).
Kort om journalføring:
- 30 dager før journalføring tar til må terapeuten melde fra til Datatilsynet, deretter hvert 3 år, eller før dersom virksomheten endres
- Innhente samtykke hos klient (spørreskjema)
- Skrive journal for alle klienter
- Oppbevare papirer og dokumenter i minst 10 år
- Dokumenter skal låses vekk (gjøres utilgjengelig for andre)
- PC og data skal tas back-up av og lagres separat og utilgjengelig for andre (passordbeskyttet)
- Inneha sikkerhetsrutiner og kunne vise til disse ved inspeksjon
- Utøvere plikter å gjøre seg kjent med alle lover og regler, og er personlig ansvarlig for sin virksomhet.
Last ned dokument her om lover og plikter for utøvere og medlemmer av foreningen. Dette skrivet er alle terapeuter som ønsker momsfritak pliktig til å gjøre seg kjent med og utøve sine tjenester deretter.
Dokumentasjonsveileder for journalføring fra Saborg
Hva skal journalen inneholde?
Lovdatas forskrift om pasientjournal
Informasjon om Pasienters rettigheter, HOD
Om pasientjournalen og psykologens journalplikt (som terapeuter ligger vi tett opp i psykologers plikter til journalføring). Juridisk utredning 2009