Etter å ha avdekket nyttige og unyttige forhold i vår personlighet, må vi ta eierskap og få kontroll over dem. Psykosyntesens effektive måte å gjøre dette på kan gjerne kalles sortering, eller å ta et skritt til siden for å kunne se seg selv med friske øyne. Assagioli kalte dette for ”desidentifisering” fra oppstykkede elementer i psyken for deretter å kunne identifisere seg med sin kjerne. Det grunnleggende psykologisk prinsippet for dette arbeidet er:
Vi beherskes av alt som vårt jeg identifiserer seg med. Vi kan beherske og styre alt som vårt jeg desidentifiserer seg fra.
“Hver gang vi ‘identifiserer’ oss med en svakhet, en feil, en redsel eller en annen personlig emosjon eller drift, begrenser og paralyserer vi oss selv. Hver gang vi innrømmer at ”jeg er nedslått” eller ”jeg er irritert” blir vi mer og mer dominert av depresjon eller sinne. Vi godtar disse begrensningene, vi har selv lagt oss i lenker. Hvis vi i stedet i den samme situasjonen sier: ‘En bølge av nedslåtthet prøver å overvelde meg” eller ”En tilbøyelighet til sinne forsøker å overvinne meg,’ blir situasjonen en ganske annen. … Dette er gjerne alt som skal til for å kunne motstå et angrep av slike krefter og vinne kampen.” (Psychosynthesis, s. 22)